Madeleine Aimeé Hofsøy: "Det er historie"   17-19. januar 2014  
   
 Madeleine Aimeé Hofsøy går 2. året på BA i kunst ved Kunst- og design høgskolen i Bergen. Hun arbeider for det meste med personlige foto som utgangspunkt og tekstil som materiale. Utstillingen på Galleri Fisk tar hun det tekstile inn i tidsbaserte arbeider, samt foto og vev.  ”Det er bare bortstøtningen av seg selv som kan vise at enhver bortstøtning egentlig er en anerkjennelse av at en væren, mening, ethvert språk eller begjær faktisk bygger på en mangel.”  Utdrag fra Julia Kristevas "Pouvoir de l´horreur: Essai sur l´abjection"  -------  It's history  Madeleine Aimeé Hofsøy is a 2nd year student in BA Fine Art at Bergen Academy of Art and Design. She works mostly with personal photos as a starting point and textile as material. At Galleri Fisk she takes the textile into time-based works, as well as photos and tapestry.  ”There is nothing like the abjection of self to show that all abjection is in fact recognition of the want on which any being, meaning, language, or desire is founded”.  Excerpt from Julia Kristevas "Power of Horror: An Essay on Abjection"

Madeleine Aimeé Hofsøy: "Det er historie"
17-19. januar 2014

 

Madeleine Aimeé Hofsøy går 2. året på BA i kunst ved Kunst- og design høgskolen i Bergen. Hun arbeider for det meste med personlige foto som utgangspunkt og tekstil som materiale. Utstillingen på Galleri Fisk tar hun det tekstile inn i tidsbaserte arbeider, samt foto og vev.

”Det er bare bortstøtningen av seg selv som kan vise at enhver bortstøtning egentlig er en anerkjennelse av at en væren, mening, ethvert språk eller begjær faktisk bygger på en mangel.”

Utdrag fra Julia Kristevas "Pouvoir de l´horreur: Essai sur l´abjection"

-------

It's history

Madeleine Aimeé Hofsøy is a 2nd year student in BA Fine Art at Bergen Academy of Art and Design. She works mostly with personal photos as a starting point and textile as material. At Galleri Fisk she takes the textile into time-based works, as well as photos and tapestry.

”There is nothing like the abjection of self to show that all abjection is in fact recognition of the want on which any being, meaning, language, or desire is founded”.

Excerpt from Julia Kristevas "Power of Horror: An Essay on Abjection"

Anahita Asgharnejad: the Magical Mystery Trope
Anahita Asgharnejad: the Magical Mystery Trope



Anahita Asgharnejad går 2. året på BA i kunst på Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Hun arbeider med performance i flere kontekster og medier: live, performativ video og iscenesettelse av miljø / rom. I utstillingen på Galleri Fisk vil hun ta dere til et sted der kunstopplevelsen kan brytes og bøyes, og man ikke trenger å være så høytidlig. Anahita har lært seg et nytt ord; “trope” er ordet som forklarer denne utstillingen.

"trope"

1. A figure of speech using words in nonliteral ways, such as a metaphor.
2. A word or phrase interpolated as an embellishment in the sung parts of certain medieval liturgies.

[Latin tropus, from Greek tropos, turn, figure of speech; see trep- in Indo-European roots.]

-----

Anahita Asgharnejad is a 2nd year student in BA Fine Art at Bergen Academy of Art and Design. She works with performance in multiple contexts and media: live, performative video and staging environment / room. In the exhibition at Galleri Fisk, she will take you to a place where art experience can be broken and bent, and one does not need to be so solemn. Anahita has learned a new word; trope is the word that explains this exhibition.

trope (tr p)
n.
1. A figure of speech using words in nonliteral ways, such as a metaphor.
2. A word or phrase interpolated as an embellishment in the sung parts of certain medieval liturgies.

[Latin tropus, from Greek tropos, turn, figure of speech; see trep- in Indo-European roots.]

tiina.jpg
tiina.jpg

Tiina Tinouschka Nilsson: För ögonblicket


Tiina Tinouschka Nilsson är uppvuxen i södra Sverige och sedan ett och ett halvt år tillbaka bosatt i Trondheim, där hon för närvarande är inne på det andra året av sina bachelorstudier vid Kunstakademiet. Under sin tid i Trondheim har hon huvudsakligen arbetat med teckning och kollage. 


I "För ögonblicket" på Galleri Fisk visas den triptyk teckningar som är Tiina Tinouschka Nilsons senaste arbete. 

Genom teckningen söker Tiina ett sätt att komma så nära en bild som möjligt. Hon letar sig metodiskt fram över den yta som bilden erbjuder henne och bygger så upp den på nytt, millimeter för millimeter, ögonblick för ögonblick. Syftet är att vara bilden så sann som möjligt men också att återvända till dess ursprung - minnet. Hennes teckningar svävar ofta på gränsen till upplösning och speglar en fascination för minnet så väl som seendet. I dess avskalade miljöer ges betraktaren möjligheten att finna sin egen rymd och lockas så, även de, till närhet med bilden.


georgia rodger.jpg
georgia rodger.jpg

Spiral Pulse Sequence - Performance

Georgia Rodger er ein britisk kunstnar og musikar som for tida studerer ved master-programmet ved Kunst- og Designhøgskolen i Bergen. Ho er også medlem av Nordic Sound Art Programme. 

"Magnetic resonance imaging"-scannarar (MRI) Er store medisinske maskiner som brukar elektromagnetar og radiobølgjer til å skape bilete av kroppen. Under scanningsprosessen ligg pasienten inne i ein sylinder som inneheld kveila magnetar medan ein sekvens av pulsar blir sendt og motteken gjennom kroppen. Dei computer-genererte bileta som blir produsert viser skiver av kroppen frå alle moglege vinklar.

'Spiral Pulse Sequence' tek strukturen, formen og rørsla frå MRI til ein romsleg kompisisjon i form av ein performance. MRI er eit instrument som blir brukt til å syne det indre. På same måte, gjennom å arbeide med skulptur og menneskestemma, meiner Georgia at dei er passande parallellar som kan brukast i ein prosess der ein eksponerer det indre.

Galleri Fisk vil bli brukt til ein syngje-workshop onsdags kveld, og vil kuliminere til ein dags-lang performance på laurdagen.

Onsdag 5. Februar 19.00 - 21.00 - singing workshop - alle er velkomne, meld deg på gjennom mail: georgia.rodger@khib.no

-----

Spiral Pulse Sequence

Magnetic resonance imaging (MRI) scanners are large medical scanning machines which use electromagnets and radio frequency signals to create pictures of the body. During the process of scanning the patient lies inside a cylindrical containing the coiled magnets while a sequence of pulses are sent and received through the body. The computer generated images produced show slices of the body at every possible angle. The machine also produces distinctive and unusual sounds as the powerful magnets rotate around the patient.

'Spiral Pulse Sequence' takes the structure, form and movement of the MRI in the spatial composition of the performances. The MRI is an instrument used to expose the internal. Similarly, working with sculpture and voice, I believe there are fitting parallels and both can be used in a process of exposing the internal.

Galleri Fisk will be used for a singing workshop on Wednesday evening and a culminative day long performance on Saturday. 

Georgia Rodger is a British artist and musician currently studying on an MA in fine art at KHiB, Bergen Academy of Art and Design. She is also part of the Nordic Sound Art 
Programme. 

www.georgiarodger.co.uk

 

Sjur Eide Aas og Mikael André Jacobsso
Sjur Eide Aas og Mikael André Jacobsso

Sjurs arbeider tar utgangspunkt i mennesket. Materialitet og materialenes egen verdi/karakter. I hans arbeider forholder han seg til maleri som det det er; maling på lerret. Hva som ligger i materialet og hva som oppstår mellom elementene når de forholder seg til hverandre. I Sjurs arbeider skiller han ikke mellom maleri og skulptur.
Verkene har gjerne optiske element som gir et innsyn, blikket føres inn i skulpturen eller setter fokus på en detalj.

Mikael arbeider i en primitiv naivistisk verden. En kan se en gjennomgående frigjørelse fra en korrekthet der arbeidene viser et behov for å fremme det individuelle uttrykk. En udefinert linje som beveger seg snirklete mellom det abstrakte og det gjenkjennelig.
Uten skisser viser Mikael en frihet ikke bare i form, men også i farge og innhold. Gjennom rammens restriksjon fremtoner et organisert kaos seg, en tilsynelatende ambivalens. Bildenes fysiske trekk er brukt for å gi betrakteren en følelse av den handling som ligger i formen og formens betydning. I hans arbeid må alltid streken eller formen erkjenne seg selv før noe nytt kan skje.

erna.jpg
erna.jpg

Erna Skúladóttir "...riddled with defects and tiny fractures"

By using drawing and manipulating a place and a space as a raw material in itself, the work will explore the balance between creation and destruction. 

The process of ruination is a gradual one and marks that have come to being with time and use of the buildings, sites or objects highlight the tear and wear of a space, surroundings or objects. They link together the time period from before to what will happen later by revealing old tensions and by that re-connecting the marks of time with a narrative which is embedded within the architecture itself. 

"... everything is the ruin of what came before. A table is the ruin of a tree..." 
(Solnit, R. Landscapes for Politics, University of California Press, 2008)

Erna Elínbjörg Skúladóttir is on her last semester of her MA studies in Art at Bergen School of Art and Design. She works with the Ruin as a concept and material. 

sif-lina.jpg
sif-lina.jpg

Sif-Lina Ankergaard: DOODLES

 
Danish artist Sif Ankergård studied her BA of fine art in Amsterdam at the Gerrit Rietveld Academy. Were after she retuned to Scandinavia and is currently a student at the masters programme at KHIB. Were she is engaging in a study of sculpture and artists writings from which you will see a work about doodles at Gallery Fisk.

To engage with such intimacy in a text is to eavesdrop on my own thoughts, an act of shame, guilt, fear, heightened curiosity, sexual excitement. Stories may function as the trigger to eavesdropping, yet we know (or assume) they are fictitious. The voice as voice – a negotiation of pitch and time, a complex texture of text – reveals all. Who is hidden with in the voice is irrelevant, who is hidden within the reader of the voice?

Sometimes I start off with an idea, which fits into... no I always start off with a sentence. A sentence that intrigues me, annoys me, tickles my arrogance. Then I fit it into a narrative. Not in a anecdotal sense, but in to a conceptual / contextual one. The picture/image changes true the process of drawing – of daydreaming and of writing and re-writing the lines. I work on the same drawing over many sessions. Linking many moments together in one doodle. Like thoughts the lines are always linked somehow. The texts are thoughts that gets drawn out as lines and sentences. Usually on the fictive paper of my macbook. I trace them out in lines of words. It feels a bit like tracing a picture true a pergament paper.
I'd start daydreaming and draw over the lines and figures of the text I already have written, again, with new sentences and words, causing strange things to happen to them. new images assembled out of the landscape I see, when I allow my thoughts to start running. I do this quite purposefully and I revisit a text many time, in order to allow new combinations of mindsets to integrate in the text. It is a structure and method that allows me to create a drawing rater than a cohesive story. The thoughts and lines of text of many different things, independent but together on the same paper. Like a drawing is composed of many little pencil marks ordered in a certain relation to each other.
Mind-doodles very much structured the the same way as the doodles of pen lines created wile on the phone, or in the margins of my school books when I was 15. now these doodles have taken up a new life in my literary explorations, and become the structural back drop for a form of essayistic writing that I can not help myself from making, the happen when I turn my mind on autopilot. And I have adopted this into my toolbox as a technique for writing. I have started arranging and structuring my life rhythms around this, the time I get up and the places I go. I have disappeared into my own doodles. Or rather the doodles have grown and taken over the space of my days and affected my structure with a strangely rigid and rhythmical form contradicting the roundedness of the line of the doodles.

 

julie.jpg
julie.jpg

“In a constant change and then it stops”

 

Julie Clifforth, går 3. året BA i kunst ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen.

Julie Clifforth arbejder med lys og skygger, former og skulptur, materiale og arkitektur. Typisk gennem tegning, video, fotografi og skulptur. “Jeg er meget fascineret af tanken om hukommelse og minder der refererer til steder du går og arkitektur du er omgivet af. Nogle minder er tydeligere end andre, begge er lige vigtige, fordi du bære elementer af en given situation”.

Alle dele af udstillingen falder ind under et overordnet tema af at optage og fastholde lys, og derved danne figurer og universer for yderligere refleksioner og minder. Med titlen “In a constant change and then it stops” ligger vigtigheden af at fastholde det flygtige lys.




www.oo0oo.blog.com 

-


Julie Clifforth work with light and shadows, shapes and sculpture, material and architecture. Typical through drawing, video, photography and sculpture. “I’m very intrigued by the idea of memory and memories that refer to places you go and architecture you are surrounded by. Some memories stay clearer than others, both are equally important, because you carry elements of a given situation. “

All parts of the exhibition falls within an overall theme of recording and maintain light, thereby forming figures and universes for further reflections and memories. Titled “In a constant change and then it stops” lies the importance of capturing the fleeting light.




www.oo0oo.blog.com

ina porselius.jpg
ina porselius.jpg

Ina Porselius: "Det gjorde du bra" / "You did good"

 

Jag arbetar med personliga porträtt av mitt liv och min omgivning. Relationer såsom familj, vänskap och kärleksrelationer är återkommande teman. Med mina videor porträtterar jag relationer och situationer i mitt liv. Min avsikt är involvera människor genom mina biografiska arbeten, få dem att se in i sig själva och sina liv genom mig. Jag vill starta en dialog med åskådaren, en dialog om deras personliga upplevelser, känslor och tankar.

Min tes är att det mest personliga kan förena människor på grund av den universella giltigheten. I mina projekt är jag på gränsen mellan det personliga och det privata. Genom att vara på gränsen försöker jag att inkludera människor, få deras intresse. Med mina arbeten vill jag beröra andra genom att demonstrera min egen skörhet.



”Det gjorde du bra”

Hon är en hårt arbetande kvinna, en undersköterska från en arbetarklassfamilj. På sin lediga tid sitter hon oftast under fläkten i köket, röker och dricker vin från en bag in box. Hon pratar ofta om livet, om det som varit och hur allt kommer bli. På utsidan verkar hon ganska tuff men skratten och tårarna är alltid väldigt nära.


------- 

 

I work with personal portraits of my life and my surroundings. Relationships such as family, friendships and romantic relations are recurring themes. With my videos I portray relationships and situations in my life. I want to include people by my biographical work, make them see into themselves and their lives through me. I want to create a dialogue with the viewer, a dialogue about their own personal experiences and thoughts.

I believe that the most personal can unite and connect people because of its universality. In my project I play on the border between personal and private. By being on the border I try to include people, get peoples interest. I try to touch others by demonstrating my own vulnerability.


“You did good”

She’s a hard working woman, a nurse from a working-class family. In her spear time she often sits under the fan in the kitchen, smoking and drinking wine from a box. She talks about life, the past and how everything will turn out. On the outside she seems to be quite tough, but laughter and tears are always very close.

 

anne cecilie lie.jpg
anne cecilie lie.jpg

Anne Cecilie Lie: COLUMN

INTEREST = COLUMNs


This is some text, read the whole thing:


The Dancing Column: On Order in Architecture.
By Joseph Rykwert. London: The MIT Press. 1996. 49.95 [pounds sterling] 


Rykwert's 10-year project can be seen as both his re-writing of Vitruvius and the summation and completion of his own earlier essays: Meaning and Building (1957), The Idea of a Town (1963), The Corinthian Order (1965) and On Adam's House in Paradise (1972). Its subject is building's ancient function as a metaphor for man's body and thereby for his world which was itself seen as a kind of body. This metaphor `is an essential part of the business of building, as of all human activity ... I have come to think that it may direct the way all men and women relate themselves to what they build'. 

After recounting the history of various analogies (body-column, body-church, body-city, body-world, art-nature), Rykwert devotes six of his 12 chapters to a minutely documented study of Greek temple architecture (with excursions into Egyptian, Anatolian, Phoenician and Etruscan), and specifically the technical origin and gender-character of the Doric, Ionic and Corinthian orders. One cannot but be impressed -- and sometimes oppressed -- by the sheer weight of this accumulated erudition, this mass of archaeological and ethnographical data. But the reader (at least if he is an architect) is bound to ask: where does all this lead? Vitruvius, after all, intended his work as advice to his contemporaries on how to build. 

The answer -- foreshadowed in the first chapter, where Gaudi, Asplund and Loos are shown reacting against the gradual debasement of the orders from metaphor to fancy-dress -- is withheld to the last. It is largely negative. In the late twentieth century, the production of income has replaced all other values as architecture's main social function: `buildings ... have become raw commodity disguised as gift-wrapping'. The speaking building-as-body, stripped down (by Mies) to mute skin-and-bones, has made way for the decorated shed. 

Rykwert denies, however, that this surrender to post-capitalist alienation is inevitable. The architect need not become the slave of anonymous historical forces, nor need historians and critics compete in a kind of `downstream historical swimming contest'. Every artist, in every age, has the `common human duty of acting by reason and choice'-- that is, freely and creatively. And since no human being can create `out of nothing', our making must always be `an assemblage and an imitation'. Not, however, `making something that looks like something else, but rather something that has a way of being like something else'. My house need not look like me; but it must `occupy a place in the world' in the way that I myself take my stand in it. The problem, which I think Rykwert fails to make clear, is that such mimesis was never direct. Ancient builders imitated nature through art: not the body only, but the body transmuted in the orders. Having let go of the orders, can we pick up that poetic thread? Rykwert's only modern example of such attempted recovery is the Modulor. Le Corbusier sought to humanise building by literally incorporating in its dimensions the measures and proportions of the body. Is that enough?






So 18 years later, is that enough? 

By Anne Cecilie Lie. Bergen: Galleri Fisk. 2014. priceless





Anne Cecilie Lie(1983, Oslo, Norway) is currently attending her last year BFA at the Art Academy in Trondheim. She works in a variety of media, but mainly with installations and performance. Through her works she is examining memory and identity, issues of our affluent society and of our body. Recent exhibitions include Constant Decay organized by Rake Visningsrom and at Trondheim Kunstmuseum.


clementsen.jpg
clementsen.jpg

Leinan Clementsen - "Silver Lining"


Njål og Benedicte Leinan Clementsen er begge studenter ved Kunst- og Designhøgskolen i Bergen, avdeling kunst. Njål jobber med lyd og Benedicte har sin base i performance, begge i møte andre medier som foto, film og installasjon.

Relasjon til tid, ontologiske spørsmål og menneskelig usikkerhet danner grunnlaget for dette samarbeidet. Kollaps og oppløsning omfavnes som naturlige og essensielle elementer i prosjektet. Med en interesse for sanselighet og taktilitet i møte med materialet, samt et gehør for romlighet, dannes et tidsbasert verk.

ronny.jpg
ronny.jpg

Utstillingen setter fokus på havnen som ekspandert sted for re-appropriasjoner.
Med utgangspunkt i havnens mange skyggesider, blir stedets uforutsigbare posisjon utforsket igjennom fotografi, smykker, selvsydde klær, tekstarbeider, lyd-arbeider og ekspanderte figurasjoner. Uten å falle for stedets tidløshet, blir den soniske, analytiske og kroppslige tilstedeværelsen en installasjon i seg selv, som kan bli sett på som en slags iscenesettelse av former.


The exhibition is focused on the harbor as expanded place for re-appropriations. 
Based on the harbors many dark sides, the sites unpredictable position get explored through photography, jewelry, self-sewn clothing, text works, audio works and expanded figurations. Without falling for the sites timelessness, the installation becomes the sonic, analytical and physical presence, that could be seen as a sort of staging of forms.


Ronny Faber Dahl tar for tiden sin MFA på Kunstakademiet i Oslo.

Han arbeider innenfor et bredt spekter av materialer og medier, hvor installasjoner er ofte direkte inspirert av utenfor-studio utforskning. Han har stilt ut på blant annet Palazzo Ducale Sala Dogana, SP333, Mediterranea 16 Young Artists Biennial (BJCEM), Villa Croce Museum of Contemporary Art i Italia, og Dortmund Bodega, Noplace, Kurant i Norge.

vilje.jpg
vilje.jpg

Vilje Celin Kern Verstenfor - SMILING // FORCING YOUR EYES AGAINST THE SUN

Blir du bare glad inni deg når du har det gøy? Eller blir du glad inni deg når du har det fælt også? Blir du glad inni deg når du har det fælt? Jammen hvorfor ikke det? Det er fint å ha det fælt. Ingenting er bedre enn å ha det fælt. Ja, men det er jo så mye fælt. Det er fælt å drikke også. Det er fælt å ha det gøy også. Det er ikke noe gøy. Det som er gøy blir veldig fort kjedelig. SMILING // FORCING YOUR EYES AGAINST THE SUN er en videobasert utstilling bygget opp rundt et utdrag fra en samtale, tatt ut av sin opprinnelige kontekst. Collage som metode ligger tett opptil prosessen med materialet, som samles fra ulike kilder, brytes opp og lades på nye måter i sammensetningen. Vilje Celin Kern Vestenfor (f. 1989, Oslo, Norge) går andre året på bachelorstudiet i kunst ved Kunst- og Designhøgskolen i Bergen. Hun jobber innen ulike medier, hovedsakelig med video, foto og tekst. Arbeidene hennes ligger ofte i en gråsone mellom fiksjon og virkelighet, der dokumentariske elementer dekonstrueres og brukes til å skape nye narrativ.

mone.jpg
mone.jpg

Mone Noberta Nedberg - Vi ses i Oslo

«Vi sees i Oslo» er et prosjekt om forlatte hus. Men ikke bare om det, men også om tilhørighet, ensomhet, trangen til å holde fast i noe fra fortiden og mormors blomstrete gardiner.

Mone Noberta Nedberg (f.1991) går andre året på kunst- og designhøyskolen i Bergen. Hun arbeider konseptuelt og hovedsakelig med tegning, video, lyd og installasjon. Hennes egen oppvekst og bakgrunn, forholdet melom natur og kultur, menneskelige relasjoner samt politikk er utgangspunkt og inspirasjon for arbeidene
hennes.

miriam.jpg
miriam.jpg

Miriam Myrstad - Vladimir Putins utrolige og bevegende fortelling om tilbakekomsten til feriehuset i Sochi, der han tilbragte sine tidlige somre

Miriam Myrstad går 2. året BA Kunst ved Kunst- og Designhøyskolen i Bergen. Hun arbeider interdisiplinært, med spesielt fokus på tekst, video og live-baserte uttrykk. Sentralt for hennes praksis er utvikling av alternative relasjonelle og performative strategier - ulike muligheter for posisjonering og iscenesettelse.

På Galleri Fisk 9. mai vil hun vise videoarbeidet "Vladimir Putins utrolige og bevegende fortelling om tilbakekomsten til feriehuset i Sochi, der han tilbragte sine tidlige somre" (2014) i anledning Den Pobedy (Seiersdagen), Russlands offisielle markering av nazistenes kapitulasjon.

markus.jpg
markus.jpg

Markus Moestue - Who Deserves a Yacht?


Markus Moestue er tredje års student på bachelorprogrammet ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Han jobber hovedsakelig med performance, video og skulptur. Arbeidene har ofte politiske temaer som utgangspunkt og befinner seg i grenseland mellom kunst og aktivisme. På Galleri Fisk vil han vise en utstilling med skulptur/båt og interaktive elementer. Det vil bli sjøsetting ved Zakariasbryggen på søndag.

chanwook gu.jpg
chanwook gu.jpg

Changwook Gu "GLARING CONTRADICTION" 

"I imagine myself facing 100 fluorescent light bulbs. The light is so bright it almost forces you to close your eyes. All those rhetorical expressions they use only makes us suspicious and leads us to think as there is something that is desperately needed to be concealed. It also gave me an idea to try conceal the ugliness and nasty stuff in our lives by shooting the light directly into them. In the end I realized even though the strong light blinds the subject it only emphasizes its existence."

Changwook Gu was born in Seoul, South Korea and is studying at the Muthesius School of Art in Kiel. This is his first exhibition in Norway. 

a3 300dpi.jpg
a3 300dpi.jpg

Karoline Sætre «Mindre del trukket ut av noe større»

«Mindre del trukket ut av noe større» er en utstilling om å plukke ting fra hverandre for å komme nærmere det. Hva skjer når du finner noe og plukker det opp, tar det med deg i lommen din og kommer borti det med fingrene når du leter etter nøklene. Hva representerer disse fragmentene når de blir satt i sammenheng eller usammenheng av korte tekster skrevet mens avstanden mellom oss i sengen er altfor stort eller noe har hopet seg opp i sluket i dusjen. 

Karoline Sætre er inne i sitt andre år ved Kunstakademiet i Trondheim. Hun jobber hovedsaklig i en blanding mellom collage og installasjon. Som utgangspunkt for arbeidene sine bruker hun ofte korte skjønnlitterære tekster, iblant kan disse også være med i den visuelle ferdigstillingen. Akkurat nå er hun opptatt av sporene våre og hva som ligger i dem, og kommunikasjon og mangelen på den.

10675686_837795222920881_5708694686560285266_n.jpg
10675686_837795222920881_5708694686560285266_n.jpg

Sigrid Fivelstad og Helena Wik

Wik og Fivelstad har latt seg inspirere av Ibsens ”Når vi døde vågner” og Oscar Wildes eneste roman ”The picture of Dorian Grey”. At livet og kunsten er uatskillelig er et sentralt emne i begge disse verkene. Idéen om en kunstners muse og kunsten som en etterligning eller kopi, blir et gjennomgående tema, når de på åpningen skal følge F. T. Marinetti sin oppskrift og manifest for det futuristiske teater.

Helena Wik studerer teatervitenskap ved universitet i Bergen og jobber ellers med teaterkompaniet Hennes Majestet. Sigrid Fivelstad går 3BA kunst ved kunst- og designhøgskolen i Bergen, der hun hovedsakelig jobber med performance. Wik og Fivelstad har tidligere samarbeidet med teaterstykket ”Hamletmaskinen” av Heiner Müller. Når de to møtes, blir begreper som ”cross over” og ”hybrid” en selvfølge.

poster01.jpg
poster01.jpg

Kamilla Sajetz Mathisen "Stray"

Stray er en installasjon eller en invasjon, et besøk eller et angrep, på kunstrommet eller verden. 

Kamilla Sajetz Mathisen er andre års masterstudent ved Kunst- og designhøyskolen i Bergen. Hun jobber hovedsakelig med skulptur og installasjon. 

K. S. Mathisen jobber med skulptur og installasjon i ulike plastiske materialer som silikon, lateks, voks og ulike typer leire. En sterk interesse for mennesket som kulturelt og biologisk vesen kommer ofte til uttrykk gjennom arbeidene, som berører spørsmål som omhandler mennesket som art, måten det plasserer seg i og reagerer på verden rundt seg, både gjennom det biologiske; som genetisk forutbestemthet og drifter, og gjennom det vi selv definerer som spesifikt menneskelig, som kunst, religion og vårt forhold til liv og død.

lucas ferguson sharp1.jpg
lucas ferguson sharp1.jpg

Lucas Ferguson-Sharp "Fairy Glen (More Real Than Real)"

Lucas Ferguson-Sharp is an artist residing in Glasgow, Scotland. Ferguson’s main interest lies in the often tenuous relationship between the natural and artificial worlds. His practice takes form through different mediums, processes and styles. At Galleri Fisk the artist turns his attention towards the notion of simulation in tourism, by reproducing the Fairy Glen, a Scottish tourist attraction.  By creating his own simulation, Ferguson wishes to underscore the tendency to prefer a copied site to an original one. With this reproduction of the Fairy Glens the artist is invoking Jean Baudrillard’s concepts of simulation and the simulacra: “It is no longer a question of imitation, nor duplication, nor even parody. It is a question of substituting the signs of the real for the real”.

fiskplakat_knutmolvik.jpg
fiskplakat_knutmolvik.jpg

Knut Erik Molvik «The foot feels the foot when it feels the ground»

«The foot feels the foot when it feels the ground» er en utstilling som består av fotografier, et lydverk, og noen objekter satt sammen av organisk materiale. Utstillingen handler om hvordan forventninger fra samfunnet gjør at vi ubevisst skaper en ytre fasade og at vi føler oss fremmedgjorte. Her ønsker jeg å vise frem en hverdag som ellers holdes skjult, når man er hjemme, alene og tar seg til rette og er seg selv. Hvor fasaden har begynt å slå sprekker, og hvor omstendighetene ikke lenger er så perfekte som man har fått seg til å tro.

Alle verkene inkludert i utstillingen er til variende grad påvirket av tidens gang, og på den måten oppstår det en følelse av «at dette har skjedd». Men samtidig er det meningen at de skal kunne virke for seg selv, at de nødvendigvis ikke viser til noe konkret ute i den virkelige verden.

Man kan si at arbeidet er, til en viss grad, biografisk. Med dette mener jeg at jeg har tatt utgangspunkt i meg selv, men jeg har blandet fakta med fiksjon. Dermed er det ikke lenger tydeligvis hva som er virkelig, hva som faktisk har skjedd, og hva som ikke har skjedd. Dette kobler jeg til det å ta noe som er gjenkjennbart, familiært, og forandre litt på det slik at det havner på det merkelige stedet mellom noe man kjenner igjen, og noe som likevel er totalt fremmed.

Fotografi er en viktig del av meg, og er det mediet som blir mest brukt. Når jeg jobber med fotografi bruker jeg iscenesettelse veldig ofte, enten det er omgivelsene, meg eller andre. Men dette trenger ikke nødvendigvis å bety at jeg er kalkulerende. Jeg er spontan når jeg jobber, for jeg vil fremstille bildene som ekte, og genuine, og en spontan framgangsmåte er med på å forsterke dette.

irene steinsland.jpg
irene steinsland.jpg

Irene Steinsland "Hagen" / "The Garden"

Irene Steinsland is a bachelor student at Bergen National Academy of Art and Design. Her works can be described as visualized reflections regarding human beings meeting with different situations. The project she presents at Galleri Fisk is about human growth and is a comment on todays society.

Once you step outside your home there are several sets of rules you need to follow. What kind of rules are we talking about, and which is the best way to relate to it?

webibenvildea3plakat.jpg
webibenvildea3plakat.jpg

Iben Isabell Krogsgaard og Vilde Løwenborg Blom "Everyone´s gone to the moon, but we are stuck in the kitchen"

 Utstillingen er satt sammen av separate arbeider - skulpturer i plast og fotografier fra prosjektet I min mors kjøleskap. Vi samarbeider om å skape en surrealistisk verden, et univers som vokser videre i sammenslåingen av arbeidet. En underverden der Ibens skulpturer lever i omgivelsene til Vildes fotografier. Velkommen inn i vårt kjøkken!  

ingeborgwielitenfil.jpg
ingeborgwielitenfil.jpg

Ingeborg Wie "We All Need to Belong in Life"

Ingeborg Wie is a BA student at KHIB. Her works adopts themes from Science Fiction, astronomy, and ufology. At the same time, her work is personal and expressive. She works with mixed media combining the Internet, video, installation, live and recorded performance.

“We All Need To Belong in Life” is a web cam performance space odyssey following a sojourner on the search for a home. It follows the themes of restlessness, alienation and loneliness as both physical and mental states.

“It´s like disappearing. Or maybe it´s when you disappear that everything begins to exist? What are we so afraid of? Space is a dark, lonely and incredible beautiful place. It´s like we´re all just a part of a dream. How did I get so lost? It´s like for a tiny little moment, a nanosecond, you feel like home. But you’re not. You’re just a visitor. An intruder. And at some point one has to leave. How can I find home if I can´t turn back time? I guess it´s like this. With space traveling. There are no return, just endless new destinations.”  - Ingeborg Wie

plakat a3 galleri fisk.jpg
plakat a3 galleri fisk.jpg

Erik Toning ”noWhere nowHere”

noWhere nowHere er et pågående prosjekt som tar utgangspunkt i interessen for to spesifikke steder i verden; Bergen (Hordaland) og Bergen (North Dakota). Gjennom ulike typer kartlegginger og strategier drodles det med semantiske koplinger, skalaforskyvninger og forholdet mellom det generiske og det spesifikke. Forbindelser oppstår for å sannsynliggjøre det håndgripelige i det forestilte (og visa versa), og utstillingen i Galleri Fisk begynner i siste ende å opplyse om måter å lese romlige tilstander i og i mellom Bergen og Bergen.

Erik Tonning er bachelorstudent på KHIB og søker i sine arbeider en forståelse av rommets grunnleggende og autonome egenskaper, der erfart rom og dets egenart delvis skal oppdages og delvis skal formes. Hans arbeider prøver med enkle betydninger å risse forskjellig materiale inn i flyktige territorier for å se i hvilken grad spor, tid og minne spiller en rolle i sansningen av rom. Gjennom å rekognosere ulike romlige forflytninger; funnet, fanget eller iscenesatt, bearbeides dette fra større stedsspesifikke installasjoner til mindre collager, tekst og objekter.

poster_fisk copy-recovered-2.jpg
poster_fisk copy-recovered-2.jpg

Anna Kubista Löfman ” Ta igen förlorad tid” 

Anna Kubista Löfman is a third year student at the Bergen Academy of Art and Design. Kubista mainly work autobiographical and the focus lays more on how you tell a story and how you share a feeling rather than the technique. The interest is in the memories, environment and the history and their impact of  how it continues to shape and leave traces. What we have in our archive and how you can take control of the memories and question the problems that have been or will occur.

recall (jonas silfversten) (gallerifisk).jpg
recall (jonas silfversten) (gallerifisk).jpg

Jonas Silfversten Bergman "RECALL (re¦call)"

Bring (a fact, event, or situation) back into one’s mind; remember:

 

(recall someone/thing to) Bring the memory or thought of someone or something to (a person or their mind):

 

(Of a manufacturer)  HYPERLINK "http://www.oxforddictionaries.com/definition/english/request" request all the purchasers of (a certain product) to return it, as the result of the discovery of a fault).

 

Jonas Silfversten Bergman (born 1991) is a third year student at the Bergen Academy of Art and Design. His work revolves around the exploration of painting as a tool to examine the balance between the real and the abstract. In his latest paintings he has focused on common visual references from the industrial language.

By employing painting as a tool to construct realistic surfaces, Jonas recreates their essence and confronts them with painterly qualities such as over-exaggerations and abstractions.

The encounter between the real and the abstract creates an instability between the distinct and the diffuse.

øistein og Andreas
øistein og Andreas

Øystein Larssen is a 3BFA student in Bergen

Andreas Olavssønn Rongen is a 3BFA student in Oslo

   Madeleine Aimeé Hofsøy: "Det er historie"   17-19. januar 2014  
   
 Madeleine Aimeé Hofsøy går 2. året på BA i kunst ved Kunst- og design høgskolen i Bergen. Hun arbeider for det meste med personlige foto som utgangspunkt og tekstil som materiale. Utstillingen på Galleri Fisk tar hun det tekstile inn i tidsbaserte arbeider, samt foto og vev.  ”Det er bare bortstøtningen av seg selv som kan vise at enhver bortstøtning egentlig er en anerkjennelse av at en væren, mening, ethvert språk eller begjær faktisk bygger på en mangel.”  Utdrag fra Julia Kristevas "Pouvoir de l´horreur: Essai sur l´abjection"  -------  It's history  Madeleine Aimeé Hofsøy is a 2nd year student in BA Fine Art at Bergen Academy of Art and Design. She works mostly with personal photos as a starting point and textile as material. At Galleri Fisk she takes the textile into time-based works, as well as photos and tapestry.  ”There is nothing like the abjection of self to show that all abjection is in fact recognition of the want on which any being, meaning, language, or desire is founded”.  Excerpt from Julia Kristevas "Power of Horror: An Essay on Abjection"
Anahita Asgharnejad: the Magical Mystery Trope
tiina.jpg
georgia rodger.jpg
Sjur Eide Aas og Mikael André Jacobsso
erna.jpg
sif-lina.jpg
julie.jpg
ina porselius.jpg
anne cecilie lie.jpg
clementsen.jpg
ronny.jpg
vilje.jpg
mone.jpg
miriam.jpg
markus.jpg
chanwook gu.jpg
a3 300dpi.jpg
10675686_837795222920881_5708694686560285266_n.jpg
poster01.jpg
lucas ferguson sharp1.jpg
fiskplakat_knutmolvik.jpg
irene steinsland.jpg
webibenvildea3plakat.jpg
ingeborgwielitenfil.jpg
plakat a3 galleri fisk.jpg
poster_fisk copy-recovered-2.jpg
recall (jonas silfversten) (gallerifisk).jpg
øistein og Andreas

Madeleine Aimeé Hofsøy: "Det er historie"
17-19. januar 2014

 

Madeleine Aimeé Hofsøy går 2. året på BA i kunst ved Kunst- og design høgskolen i Bergen. Hun arbeider for det meste med personlige foto som utgangspunkt og tekstil som materiale. Utstillingen på Galleri Fisk tar hun det tekstile inn i tidsbaserte arbeider, samt foto og vev.

”Det er bare bortstøtningen av seg selv som kan vise at enhver bortstøtning egentlig er en anerkjennelse av at en væren, mening, ethvert språk eller begjær faktisk bygger på en mangel.”

Utdrag fra Julia Kristevas "Pouvoir de l´horreur: Essai sur l´abjection"

-------

It's history

Madeleine Aimeé Hofsøy is a 2nd year student in BA Fine Art at Bergen Academy of Art and Design. She works mostly with personal photos as a starting point and textile as material. At Galleri Fisk she takes the textile into time-based works, as well as photos and tapestry.

”There is nothing like the abjection of self to show that all abjection is in fact recognition of the want on which any being, meaning, language, or desire is founded”.

Excerpt from Julia Kristevas "Power of Horror: An Essay on Abjection"

Anahita Asgharnejad: the Magical Mystery Trope



Anahita Asgharnejad går 2. året på BA i kunst på Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Hun arbeider med performance i flere kontekster og medier: live, performativ video og iscenesettelse av miljø / rom. I utstillingen på Galleri Fisk vil hun ta dere til et sted der kunstopplevelsen kan brytes og bøyes, og man ikke trenger å være så høytidlig. Anahita har lært seg et nytt ord; “trope” er ordet som forklarer denne utstillingen.

"trope"

1. A figure of speech using words in nonliteral ways, such as a metaphor.
2. A word or phrase interpolated as an embellishment in the sung parts of certain medieval liturgies.

[Latin tropus, from Greek tropos, turn, figure of speech; see trep- in Indo-European roots.]

-----

Anahita Asgharnejad is a 2nd year student in BA Fine Art at Bergen Academy of Art and Design. She works with performance in multiple contexts and media: live, performative video and staging environment / room. In the exhibition at Galleri Fisk, she will take you to a place where art experience can be broken and bent, and one does not need to be so solemn. Anahita has learned a new word; trope is the word that explains this exhibition.

trope (tr p)
n.
1. A figure of speech using words in nonliteral ways, such as a metaphor.
2. A word or phrase interpolated as an embellishment in the sung parts of certain medieval liturgies.

[Latin tropus, from Greek tropos, turn, figure of speech; see trep- in Indo-European roots.]

tiina.jpg

Tiina Tinouschka Nilsson: För ögonblicket


Tiina Tinouschka Nilsson är uppvuxen i södra Sverige och sedan ett och ett halvt år tillbaka bosatt i Trondheim, där hon för närvarande är inne på det andra året av sina bachelorstudier vid Kunstakademiet. Under sin tid i Trondheim har hon huvudsakligen arbetat med teckning och kollage. 


I "För ögonblicket" på Galleri Fisk visas den triptyk teckningar som är Tiina Tinouschka Nilsons senaste arbete. 

Genom teckningen söker Tiina ett sätt att komma så nära en bild som möjligt. Hon letar sig metodiskt fram över den yta som bilden erbjuder henne och bygger så upp den på nytt, millimeter för millimeter, ögonblick för ögonblick. Syftet är att vara bilden så sann som möjligt men också att återvända till dess ursprung - minnet. Hennes teckningar svävar ofta på gränsen till upplösning och speglar en fascination för minnet så väl som seendet. I dess avskalade miljöer ges betraktaren möjligheten att finna sin egen rymd och lockas så, även de, till närhet med bilden.


georgia rodger.jpg

Spiral Pulse Sequence - Performance

Georgia Rodger er ein britisk kunstnar og musikar som for tida studerer ved master-programmet ved Kunst- og Designhøgskolen i Bergen. Ho er også medlem av Nordic Sound Art Programme. 

"Magnetic resonance imaging"-scannarar (MRI) Er store medisinske maskiner som brukar elektromagnetar og radiobølgjer til å skape bilete av kroppen. Under scanningsprosessen ligg pasienten inne i ein sylinder som inneheld kveila magnetar medan ein sekvens av pulsar blir sendt og motteken gjennom kroppen. Dei computer-genererte bileta som blir produsert viser skiver av kroppen frå alle moglege vinklar.

'Spiral Pulse Sequence' tek strukturen, formen og rørsla frå MRI til ein romsleg kompisisjon i form av ein performance. MRI er eit instrument som blir brukt til å syne det indre. På same måte, gjennom å arbeide med skulptur og menneskestemma, meiner Georgia at dei er passande parallellar som kan brukast i ein prosess der ein eksponerer det indre.

Galleri Fisk vil bli brukt til ein syngje-workshop onsdags kveld, og vil kuliminere til ein dags-lang performance på laurdagen.

Onsdag 5. Februar 19.00 - 21.00 - singing workshop - alle er velkomne, meld deg på gjennom mail: georgia.rodger@khib.no

-----

Spiral Pulse Sequence

Magnetic resonance imaging (MRI) scanners are large medical scanning machines which use electromagnets and radio frequency signals to create pictures of the body. During the process of scanning the patient lies inside a cylindrical containing the coiled magnets while a sequence of pulses are sent and received through the body. The computer generated images produced show slices of the body at every possible angle. The machine also produces distinctive and unusual sounds as the powerful magnets rotate around the patient.

'Spiral Pulse Sequence' takes the structure, form and movement of the MRI in the spatial composition of the performances. The MRI is an instrument used to expose the internal. Similarly, working with sculpture and voice, I believe there are fitting parallels and both can be used in a process of exposing the internal.

Galleri Fisk will be used for a singing workshop on Wednesday evening and a culminative day long performance on Saturday. 

Georgia Rodger is a British artist and musician currently studying on an MA in fine art at KHiB, Bergen Academy of Art and Design. She is also part of the Nordic Sound Art 
Programme. 

www.georgiarodger.co.uk

 

Sjur Eide Aas og Mikael André Jacobsso

Sjurs arbeider tar utgangspunkt i mennesket. Materialitet og materialenes egen verdi/karakter. I hans arbeider forholder han seg til maleri som det det er; maling på lerret. Hva som ligger i materialet og hva som oppstår mellom elementene når de forholder seg til hverandre. I Sjurs arbeider skiller han ikke mellom maleri og skulptur.
Verkene har gjerne optiske element som gir et innsyn, blikket føres inn i skulpturen eller setter fokus på en detalj.

Mikael arbeider i en primitiv naivistisk verden. En kan se en gjennomgående frigjørelse fra en korrekthet der arbeidene viser et behov for å fremme det individuelle uttrykk. En udefinert linje som beveger seg snirklete mellom det abstrakte og det gjenkjennelig.
Uten skisser viser Mikael en frihet ikke bare i form, men også i farge og innhold. Gjennom rammens restriksjon fremtoner et organisert kaos seg, en tilsynelatende ambivalens. Bildenes fysiske trekk er brukt for å gi betrakteren en følelse av den handling som ligger i formen og formens betydning. I hans arbeid må alltid streken eller formen erkjenne seg selv før noe nytt kan skje.

erna.jpg

Erna Skúladóttir "...riddled with defects and tiny fractures"

By using drawing and manipulating a place and a space as a raw material in itself, the work will explore the balance between creation and destruction. 

The process of ruination is a gradual one and marks that have come to being with time and use of the buildings, sites or objects highlight the tear and wear of a space, surroundings or objects. They link together the time period from before to what will happen later by revealing old tensions and by that re-connecting the marks of time with a narrative which is embedded within the architecture itself. 

"... everything is the ruin of what came before. A table is the ruin of a tree..." 
(Solnit, R. Landscapes for Politics, University of California Press, 2008)

Erna Elínbjörg Skúladóttir is on her last semester of her MA studies in Art at Bergen School of Art and Design. She works with the Ruin as a concept and material. 

sif-lina.jpg

Sif-Lina Ankergaard: DOODLES

 
Danish artist Sif Ankergård studied her BA of fine art in Amsterdam at the Gerrit Rietveld Academy. Were after she retuned to Scandinavia and is currently a student at the masters programme at KHIB. Were she is engaging in a study of sculpture and artists writings from which you will see a work about doodles at Gallery Fisk.

To engage with such intimacy in a text is to eavesdrop on my own thoughts, an act of shame, guilt, fear, heightened curiosity, sexual excitement. Stories may function as the trigger to eavesdropping, yet we know (or assume) they are fictitious. The voice as voice – a negotiation of pitch and time, a complex texture of text – reveals all. Who is hidden with in the voice is irrelevant, who is hidden within the reader of the voice?

Sometimes I start off with an idea, which fits into... no I always start off with a sentence. A sentence that intrigues me, annoys me, tickles my arrogance. Then I fit it into a narrative. Not in a anecdotal sense, but in to a conceptual / contextual one. The picture/image changes true the process of drawing – of daydreaming and of writing and re-writing the lines. I work on the same drawing over many sessions. Linking many moments together in one doodle. Like thoughts the lines are always linked somehow. The texts are thoughts that gets drawn out as lines and sentences. Usually on the fictive paper of my macbook. I trace them out in lines of words. It feels a bit like tracing a picture true a pergament paper.
I'd start daydreaming and draw over the lines and figures of the text I already have written, again, with new sentences and words, causing strange things to happen to them. new images assembled out of the landscape I see, when I allow my thoughts to start running. I do this quite purposefully and I revisit a text many time, in order to allow new combinations of mindsets to integrate in the text. It is a structure and method that allows me to create a drawing rater than a cohesive story. The thoughts and lines of text of many different things, independent but together on the same paper. Like a drawing is composed of many little pencil marks ordered in a certain relation to each other.
Mind-doodles very much structured the the same way as the doodles of pen lines created wile on the phone, or in the margins of my school books when I was 15. now these doodles have taken up a new life in my literary explorations, and become the structural back drop for a form of essayistic writing that I can not help myself from making, the happen when I turn my mind on autopilot. And I have adopted this into my toolbox as a technique for writing. I have started arranging and structuring my life rhythms around this, the time I get up and the places I go. I have disappeared into my own doodles. Or rather the doodles have grown and taken over the space of my days and affected my structure with a strangely rigid and rhythmical form contradicting the roundedness of the line of the doodles.

 

julie.jpg

“In a constant change and then it stops”

 

Julie Clifforth, går 3. året BA i kunst ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen.

Julie Clifforth arbejder med lys og skygger, former og skulptur, materiale og arkitektur. Typisk gennem tegning, video, fotografi og skulptur. “Jeg er meget fascineret af tanken om hukommelse og minder der refererer til steder du går og arkitektur du er omgivet af. Nogle minder er tydeligere end andre, begge er lige vigtige, fordi du bære elementer af en given situation”.

Alle dele af udstillingen falder ind under et overordnet tema af at optage og fastholde lys, og derved danne figurer og universer for yderligere refleksioner og minder. Med titlen “In a constant change and then it stops” ligger vigtigheden af at fastholde det flygtige lys.




www.oo0oo.blog.com 

-


Julie Clifforth work with light and shadows, shapes and sculpture, material and architecture. Typical through drawing, video, photography and sculpture. “I’m very intrigued by the idea of memory and memories that refer to places you go and architecture you are surrounded by. Some memories stay clearer than others, both are equally important, because you carry elements of a given situation. “

All parts of the exhibition falls within an overall theme of recording and maintain light, thereby forming figures and universes for further reflections and memories. Titled “In a constant change and then it stops” lies the importance of capturing the fleeting light.




www.oo0oo.blog.com

ina porselius.jpg

Ina Porselius: "Det gjorde du bra" / "You did good"

 

Jag arbetar med personliga porträtt av mitt liv och min omgivning. Relationer såsom familj, vänskap och kärleksrelationer är återkommande teman. Med mina videor porträtterar jag relationer och situationer i mitt liv. Min avsikt är involvera människor genom mina biografiska arbeten, få dem att se in i sig själva och sina liv genom mig. Jag vill starta en dialog med åskådaren, en dialog om deras personliga upplevelser, känslor och tankar.

Min tes är att det mest personliga kan förena människor på grund av den universella giltigheten. I mina projekt är jag på gränsen mellan det personliga och det privata. Genom att vara på gränsen försöker jag att inkludera människor, få deras intresse. Med mina arbeten vill jag beröra andra genom att demonstrera min egen skörhet.



”Det gjorde du bra”

Hon är en hårt arbetande kvinna, en undersköterska från en arbetarklassfamilj. På sin lediga tid sitter hon oftast under fläkten i köket, röker och dricker vin från en bag in box. Hon pratar ofta om livet, om det som varit och hur allt kommer bli. På utsidan verkar hon ganska tuff men skratten och tårarna är alltid väldigt nära.


------- 

 

I work with personal portraits of my life and my surroundings. Relationships such as family, friendships and romantic relations are recurring themes. With my videos I portray relationships and situations in my life. I want to include people by my biographical work, make them see into themselves and their lives through me. I want to create a dialogue with the viewer, a dialogue about their own personal experiences and thoughts.

I believe that the most personal can unite and connect people because of its universality. In my project I play on the border between personal and private. By being on the border I try to include people, get peoples interest. I try to touch others by demonstrating my own vulnerability.


“You did good”

She’s a hard working woman, a nurse from a working-class family. In her spear time she often sits under the fan in the kitchen, smoking and drinking wine from a box. She talks about life, the past and how everything will turn out. On the outside she seems to be quite tough, but laughter and tears are always very close.

 

anne cecilie lie.jpg

Anne Cecilie Lie: COLUMN

INTEREST = COLUMNs


This is some text, read the whole thing:


The Dancing Column: On Order in Architecture.
By Joseph Rykwert. London: The MIT Press. 1996. 49.95 [pounds sterling] 


Rykwert's 10-year project can be seen as both his re-writing of Vitruvius and the summation and completion of his own earlier essays: Meaning and Building (1957), The Idea of a Town (1963), The Corinthian Order (1965) and On Adam's House in Paradise (1972). Its subject is building's ancient function as a metaphor for man's body and thereby for his world which was itself seen as a kind of body. This metaphor `is an essential part of the business of building, as of all human activity ... I have come to think that it may direct the way all men and women relate themselves to what they build'. 

After recounting the history of various analogies (body-column, body-church, body-city, body-world, art-nature), Rykwert devotes six of his 12 chapters to a minutely documented study of Greek temple architecture (with excursions into Egyptian, Anatolian, Phoenician and Etruscan), and specifically the technical origin and gender-character of the Doric, Ionic and Corinthian orders. One cannot but be impressed -- and sometimes oppressed -- by the sheer weight of this accumulated erudition, this mass of archaeological and ethnographical data. But the reader (at least if he is an architect) is bound to ask: where does all this lead? Vitruvius, after all, intended his work as advice to his contemporaries on how to build. 

The answer -- foreshadowed in the first chapter, where Gaudi, Asplund and Loos are shown reacting against the gradual debasement of the orders from metaphor to fancy-dress -- is withheld to the last. It is largely negative. In the late twentieth century, the production of income has replaced all other values as architecture's main social function: `buildings ... have become raw commodity disguised as gift-wrapping'. The speaking building-as-body, stripped down (by Mies) to mute skin-and-bones, has made way for the decorated shed. 

Rykwert denies, however, that this surrender to post-capitalist alienation is inevitable. The architect need not become the slave of anonymous historical forces, nor need historians and critics compete in a kind of `downstream historical swimming contest'. Every artist, in every age, has the `common human duty of acting by reason and choice'-- that is, freely and creatively. And since no human being can create `out of nothing', our making must always be `an assemblage and an imitation'. Not, however, `making something that looks like something else, but rather something that has a way of being like something else'. My house need not look like me; but it must `occupy a place in the world' in the way that I myself take my stand in it. The problem, which I think Rykwert fails to make clear, is that such mimesis was never direct. Ancient builders imitated nature through art: not the body only, but the body transmuted in the orders. Having let go of the orders, can we pick up that poetic thread? Rykwert's only modern example of such attempted recovery is the Modulor. Le Corbusier sought to humanise building by literally incorporating in its dimensions the measures and proportions of the body. Is that enough?






So 18 years later, is that enough? 

By Anne Cecilie Lie. Bergen: Galleri Fisk. 2014. priceless





Anne Cecilie Lie(1983, Oslo, Norway) is currently attending her last year BFA at the Art Academy in Trondheim. She works in a variety of media, but mainly with installations and performance. Through her works she is examining memory and identity, issues of our affluent society and of our body. Recent exhibitions include Constant Decay organized by Rake Visningsrom and at Trondheim Kunstmuseum.


clementsen.jpg

Leinan Clementsen - "Silver Lining"


Njål og Benedicte Leinan Clementsen er begge studenter ved Kunst- og Designhøgskolen i Bergen, avdeling kunst. Njål jobber med lyd og Benedicte har sin base i performance, begge i møte andre medier som foto, film og installasjon.

Relasjon til tid, ontologiske spørsmål og menneskelig usikkerhet danner grunnlaget for dette samarbeidet. Kollaps og oppløsning omfavnes som naturlige og essensielle elementer i prosjektet. Med en interesse for sanselighet og taktilitet i møte med materialet, samt et gehør for romlighet, dannes et tidsbasert verk.

ronny.jpg

Utstillingen setter fokus på havnen som ekspandert sted for re-appropriasjoner.
Med utgangspunkt i havnens mange skyggesider, blir stedets uforutsigbare posisjon utforsket igjennom fotografi, smykker, selvsydde klær, tekstarbeider, lyd-arbeider og ekspanderte figurasjoner. Uten å falle for stedets tidløshet, blir den soniske, analytiske og kroppslige tilstedeværelsen en installasjon i seg selv, som kan bli sett på som en slags iscenesettelse av former.


The exhibition is focused on the harbor as expanded place for re-appropriations. 
Based on the harbors many dark sides, the sites unpredictable position get explored through photography, jewelry, self-sewn clothing, text works, audio works and expanded figurations. Without falling for the sites timelessness, the installation becomes the sonic, analytical and physical presence, that could be seen as a sort of staging of forms.


Ronny Faber Dahl tar for tiden sin MFA på Kunstakademiet i Oslo.

Han arbeider innenfor et bredt spekter av materialer og medier, hvor installasjoner er ofte direkte inspirert av utenfor-studio utforskning. Han har stilt ut på blant annet Palazzo Ducale Sala Dogana, SP333, Mediterranea 16 Young Artists Biennial (BJCEM), Villa Croce Museum of Contemporary Art i Italia, og Dortmund Bodega, Noplace, Kurant i Norge.

vilje.jpg

Vilje Celin Kern Verstenfor - SMILING // FORCING YOUR EYES AGAINST THE SUN

Blir du bare glad inni deg når du har det gøy? Eller blir du glad inni deg når du har det fælt også? Blir du glad inni deg når du har det fælt? Jammen hvorfor ikke det? Det er fint å ha det fælt. Ingenting er bedre enn å ha det fælt. Ja, men det er jo så mye fælt. Det er fælt å drikke også. Det er fælt å ha det gøy også. Det er ikke noe gøy. Det som er gøy blir veldig fort kjedelig. SMILING // FORCING YOUR EYES AGAINST THE SUN er en videobasert utstilling bygget opp rundt et utdrag fra en samtale, tatt ut av sin opprinnelige kontekst. Collage som metode ligger tett opptil prosessen med materialet, som samles fra ulike kilder, brytes opp og lades på nye måter i sammensetningen. Vilje Celin Kern Vestenfor (f. 1989, Oslo, Norge) går andre året på bachelorstudiet i kunst ved Kunst- og Designhøgskolen i Bergen. Hun jobber innen ulike medier, hovedsakelig med video, foto og tekst. Arbeidene hennes ligger ofte i en gråsone mellom fiksjon og virkelighet, der dokumentariske elementer dekonstrueres og brukes til å skape nye narrativ.

mone.jpg

Mone Noberta Nedberg - Vi ses i Oslo

«Vi sees i Oslo» er et prosjekt om forlatte hus. Men ikke bare om det, men også om tilhørighet, ensomhet, trangen til å holde fast i noe fra fortiden og mormors blomstrete gardiner.

Mone Noberta Nedberg (f.1991) går andre året på kunst- og designhøyskolen i Bergen. Hun arbeider konseptuelt og hovedsakelig med tegning, video, lyd og installasjon. Hennes egen oppvekst og bakgrunn, forholdet melom natur og kultur, menneskelige relasjoner samt politikk er utgangspunkt og inspirasjon for arbeidene
hennes.

miriam.jpg

Miriam Myrstad - Vladimir Putins utrolige og bevegende fortelling om tilbakekomsten til feriehuset i Sochi, der han tilbragte sine tidlige somre

Miriam Myrstad går 2. året BA Kunst ved Kunst- og Designhøyskolen i Bergen. Hun arbeider interdisiplinært, med spesielt fokus på tekst, video og live-baserte uttrykk. Sentralt for hennes praksis er utvikling av alternative relasjonelle og performative strategier - ulike muligheter for posisjonering og iscenesettelse.

På Galleri Fisk 9. mai vil hun vise videoarbeidet "Vladimir Putins utrolige og bevegende fortelling om tilbakekomsten til feriehuset i Sochi, der han tilbragte sine tidlige somre" (2014) i anledning Den Pobedy (Seiersdagen), Russlands offisielle markering av nazistenes kapitulasjon.

markus.jpg

Markus Moestue - Who Deserves a Yacht?


Markus Moestue er tredje års student på bachelorprogrammet ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Han jobber hovedsakelig med performance, video og skulptur. Arbeidene har ofte politiske temaer som utgangspunkt og befinner seg i grenseland mellom kunst og aktivisme. På Galleri Fisk vil han vise en utstilling med skulptur/båt og interaktive elementer. Det vil bli sjøsetting ved Zakariasbryggen på søndag.

chanwook gu.jpg

Changwook Gu "GLARING CONTRADICTION" 

"I imagine myself facing 100 fluorescent light bulbs. The light is so bright it almost forces you to close your eyes. All those rhetorical expressions they use only makes us suspicious and leads us to think as there is something that is desperately needed to be concealed. It also gave me an idea to try conceal the ugliness and nasty stuff in our lives by shooting the light directly into them. In the end I realized even though the strong light blinds the subject it only emphasizes its existence."

Changwook Gu was born in Seoul, South Korea and is studying at the Muthesius School of Art in Kiel. This is his first exhibition in Norway. 

a3 300dpi.jpg

Karoline Sætre «Mindre del trukket ut av noe større»

«Mindre del trukket ut av noe større» er en utstilling om å plukke ting fra hverandre for å komme nærmere det. Hva skjer når du finner noe og plukker det opp, tar det med deg i lommen din og kommer borti det med fingrene når du leter etter nøklene. Hva representerer disse fragmentene når de blir satt i sammenheng eller usammenheng av korte tekster skrevet mens avstanden mellom oss i sengen er altfor stort eller noe har hopet seg opp i sluket i dusjen. 

Karoline Sætre er inne i sitt andre år ved Kunstakademiet i Trondheim. Hun jobber hovedsaklig i en blanding mellom collage og installasjon. Som utgangspunkt for arbeidene sine bruker hun ofte korte skjønnlitterære tekster, iblant kan disse også være med i den visuelle ferdigstillingen. Akkurat nå er hun opptatt av sporene våre og hva som ligger i dem, og kommunikasjon og mangelen på den.

10675686_837795222920881_5708694686560285266_n.jpg

Sigrid Fivelstad og Helena Wik

Wik og Fivelstad har latt seg inspirere av Ibsens ”Når vi døde vågner” og Oscar Wildes eneste roman ”The picture of Dorian Grey”. At livet og kunsten er uatskillelig er et sentralt emne i begge disse verkene. Idéen om en kunstners muse og kunsten som en etterligning eller kopi, blir et gjennomgående tema, når de på åpningen skal følge F. T. Marinetti sin oppskrift og manifest for det futuristiske teater.

Helena Wik studerer teatervitenskap ved universitet i Bergen og jobber ellers med teaterkompaniet Hennes Majestet. Sigrid Fivelstad går 3BA kunst ved kunst- og designhøgskolen i Bergen, der hun hovedsakelig jobber med performance. Wik og Fivelstad har tidligere samarbeidet med teaterstykket ”Hamletmaskinen” av Heiner Müller. Når de to møtes, blir begreper som ”cross over” og ”hybrid” en selvfølge.

poster01.jpg

Kamilla Sajetz Mathisen "Stray"

Stray er en installasjon eller en invasjon, et besøk eller et angrep, på kunstrommet eller verden. 

Kamilla Sajetz Mathisen er andre års masterstudent ved Kunst- og designhøyskolen i Bergen. Hun jobber hovedsakelig med skulptur og installasjon. 

K. S. Mathisen jobber med skulptur og installasjon i ulike plastiske materialer som silikon, lateks, voks og ulike typer leire. En sterk interesse for mennesket som kulturelt og biologisk vesen kommer ofte til uttrykk gjennom arbeidene, som berører spørsmål som omhandler mennesket som art, måten det plasserer seg i og reagerer på verden rundt seg, både gjennom det biologiske; som genetisk forutbestemthet og drifter, og gjennom det vi selv definerer som spesifikt menneskelig, som kunst, religion og vårt forhold til liv og død.

lucas ferguson sharp1.jpg

Lucas Ferguson-Sharp "Fairy Glen (More Real Than Real)"

Lucas Ferguson-Sharp is an artist residing in Glasgow, Scotland. Ferguson’s main interest lies in the often tenuous relationship between the natural and artificial worlds. His practice takes form through different mediums, processes and styles. At Galleri Fisk the artist turns his attention towards the notion of simulation in tourism, by reproducing the Fairy Glen, a Scottish tourist attraction.  By creating his own simulation, Ferguson wishes to underscore the tendency to prefer a copied site to an original one. With this reproduction of the Fairy Glens the artist is invoking Jean Baudrillard’s concepts of simulation and the simulacra: “It is no longer a question of imitation, nor duplication, nor even parody. It is a question of substituting the signs of the real for the real”.

fiskplakat_knutmolvik.jpg

Knut Erik Molvik «The foot feels the foot when it feels the ground»

«The foot feels the foot when it feels the ground» er en utstilling som består av fotografier, et lydverk, og noen objekter satt sammen av organisk materiale. Utstillingen handler om hvordan forventninger fra samfunnet gjør at vi ubevisst skaper en ytre fasade og at vi føler oss fremmedgjorte. Her ønsker jeg å vise frem en hverdag som ellers holdes skjult, når man er hjemme, alene og tar seg til rette og er seg selv. Hvor fasaden har begynt å slå sprekker, og hvor omstendighetene ikke lenger er så perfekte som man har fått seg til å tro.

Alle verkene inkludert i utstillingen er til variende grad påvirket av tidens gang, og på den måten oppstår det en følelse av «at dette har skjedd». Men samtidig er det meningen at de skal kunne virke for seg selv, at de nødvendigvis ikke viser til noe konkret ute i den virkelige verden.

Man kan si at arbeidet er, til en viss grad, biografisk. Med dette mener jeg at jeg har tatt utgangspunkt i meg selv, men jeg har blandet fakta med fiksjon. Dermed er det ikke lenger tydeligvis hva som er virkelig, hva som faktisk har skjedd, og hva som ikke har skjedd. Dette kobler jeg til det å ta noe som er gjenkjennbart, familiært, og forandre litt på det slik at det havner på det merkelige stedet mellom noe man kjenner igjen, og noe som likevel er totalt fremmed.

Fotografi er en viktig del av meg, og er det mediet som blir mest brukt. Når jeg jobber med fotografi bruker jeg iscenesettelse veldig ofte, enten det er omgivelsene, meg eller andre. Men dette trenger ikke nødvendigvis å bety at jeg er kalkulerende. Jeg er spontan når jeg jobber, for jeg vil fremstille bildene som ekte, og genuine, og en spontan framgangsmåte er med på å forsterke dette.

irene steinsland.jpg

Irene Steinsland "Hagen" / "The Garden"

Irene Steinsland is a bachelor student at Bergen National Academy of Art and Design. Her works can be described as visualized reflections regarding human beings meeting with different situations. The project she presents at Galleri Fisk is about human growth and is a comment on todays society.

Once you step outside your home there are several sets of rules you need to follow. What kind of rules are we talking about, and which is the best way to relate to it?

webibenvildea3plakat.jpg

Iben Isabell Krogsgaard og Vilde Løwenborg Blom "Everyone´s gone to the moon, but we are stuck in the kitchen"

 Utstillingen er satt sammen av separate arbeider - skulpturer i plast og fotografier fra prosjektet I min mors kjøleskap. Vi samarbeider om å skape en surrealistisk verden, et univers som vokser videre i sammenslåingen av arbeidet. En underverden der Ibens skulpturer lever i omgivelsene til Vildes fotografier. Velkommen inn i vårt kjøkken!  

ingeborgwielitenfil.jpg

Ingeborg Wie "We All Need to Belong in Life"

Ingeborg Wie is a BA student at KHIB. Her works adopts themes from Science Fiction, astronomy, and ufology. At the same time, her work is personal and expressive. She works with mixed media combining the Internet, video, installation, live and recorded performance.

“We All Need To Belong in Life” is a web cam performance space odyssey following a sojourner on the search for a home. It follows the themes of restlessness, alienation and loneliness as both physical and mental states.

“It´s like disappearing. Or maybe it´s when you disappear that everything begins to exist? What are we so afraid of? Space is a dark, lonely and incredible beautiful place. It´s like we´re all just a part of a dream. How did I get so lost? It´s like for a tiny little moment, a nanosecond, you feel like home. But you’re not. You’re just a visitor. An intruder. And at some point one has to leave. How can I find home if I can´t turn back time? I guess it´s like this. With space traveling. There are no return, just endless new destinations.”  - Ingeborg Wie

plakat a3 galleri fisk.jpg

Erik Toning ”noWhere nowHere”

noWhere nowHere er et pågående prosjekt som tar utgangspunkt i interessen for to spesifikke steder i verden; Bergen (Hordaland) og Bergen (North Dakota). Gjennom ulike typer kartlegginger og strategier drodles det med semantiske koplinger, skalaforskyvninger og forholdet mellom det generiske og det spesifikke. Forbindelser oppstår for å sannsynliggjøre det håndgripelige i det forestilte (og visa versa), og utstillingen i Galleri Fisk begynner i siste ende å opplyse om måter å lese romlige tilstander i og i mellom Bergen og Bergen.

Erik Tonning er bachelorstudent på KHIB og søker i sine arbeider en forståelse av rommets grunnleggende og autonome egenskaper, der erfart rom og dets egenart delvis skal oppdages og delvis skal formes. Hans arbeider prøver med enkle betydninger å risse forskjellig materiale inn i flyktige territorier for å se i hvilken grad spor, tid og minne spiller en rolle i sansningen av rom. Gjennom å rekognosere ulike romlige forflytninger; funnet, fanget eller iscenesatt, bearbeides dette fra større stedsspesifikke installasjoner til mindre collager, tekst og objekter.

poster_fisk copy-recovered-2.jpg

Anna Kubista Löfman ” Ta igen förlorad tid” 

Anna Kubista Löfman is a third year student at the Bergen Academy of Art and Design. Kubista mainly work autobiographical and the focus lays more on how you tell a story and how you share a feeling rather than the technique. The interest is in the memories, environment and the history and their impact of  how it continues to shape and leave traces. What we have in our archive and how you can take control of the memories and question the problems that have been or will occur.

recall (jonas silfversten) (gallerifisk).jpg

Jonas Silfversten Bergman "RECALL (re¦call)"

Bring (a fact, event, or situation) back into one’s mind; remember:

 

(recall someone/thing to) Bring the memory or thought of someone or something to (a person or their mind):

 

(Of a manufacturer)  HYPERLINK "http://www.oxforddictionaries.com/definition/english/request" request all the purchasers of (a certain product) to return it, as the result of the discovery of a fault).

 

Jonas Silfversten Bergman (born 1991) is a third year student at the Bergen Academy of Art and Design. His work revolves around the exploration of painting as a tool to examine the balance between the real and the abstract. In his latest paintings he has focused on common visual references from the industrial language.

By employing painting as a tool to construct realistic surfaces, Jonas recreates their essence and confronts them with painterly qualities such as over-exaggerations and abstractions.

The encounter between the real and the abstract creates an instability between the distinct and the diffuse.

øistein og Andreas

Øystein Larssen is a 3BFA student in Bergen

Andreas Olavssønn Rongen is a 3BFA student in Oslo

show thumbnails